Stiftet 16. november 1935 · Drammensmarka, Norge
Drammensmarka Hytteeierforening logo Drammensmarka Hytteeierforening Et hyttesamfunn siden 1935
Fra arkivet · Turforslag

Rundtur over Skimtheia

Hyttenytt nr. 2 – 2026
Kveldsstemning på SkimtvannDe to vardene nederst på Skimtheia, like ved PintleikenStikrysset på nedre del av Skimtheia, med skilt mot Skimten, Storsteinsfjell og Landfallhytta

Turen kort fortalt

Start og slutt
Landfallhytta eller muren ved Landfalltjern
Lengde
Ca. 10–11 km
Høydeforskjell
Fra ca. 315 moh. ved brua over Myreseterbekken til ca. 535 moh. ved Skimtvann
Underveis
Myrdammen, Kaffedammen, Sommerjuvet, Skimtvann, vardene ved Pintleiken og kilden ved Myreseterbekken
Parkering
Ved muren på Landfalltjern eller oppe ved Landfallhytta (bompenger eller årskort)
Kart
Turkart Finnemarka 1:50 000 (2007) og Drammen Nordmark 1:20 000 (IF Sturla, 1999)

Landfalltjern og Landfallhytta er utgangspunkt for mange turer i marka. Denne rundturen går om Myrdammen, opp Sommerjuvet til Skimtvann og ned igjen over Skimtheia — på traktorveier og stier, både merkede og umerkede.

Naturen veksler underveis mellom frodig granskog og åpen furuskog med flaberg og myrer.

Fra Landfallhytta til Myrdammen

Fra Landfallhytta følger du traktorveien over Landfallbrenna til Myrdammen. Dammen burde kanskje hett Myredammen, for navnet kommer trolig fra gården Myre på Åssiden — det heter jo Myresetervollene og Myreseterbekken.

Noen titalls meter fra Myrdammen tar du av på en sti nordøstover fra turløypa og følger den forbi hytta Åsro. Rett før hytta krysser du en bekk med en liten kulp, der det går an å kjøle seg ned på varme sommerdager. Noen hundre meter senere kommer du til den gamle Hauern-traseen. Den følger du mot venstre, i retning Steinkjerringa.

Kaffedammen

Etter noen hundre meter på den brede skitraseen, der Thorleif Haugs Minneløp gikk de første årene, tar du opp en sti mot høyre. Snart har du Kaffedammen på venstre hånd. Vannet har vel fått navnet fordi det ser ut som det ligger kaffegrut oppi. Andre mener navnet kommer av at det ble hentet kaffevann her, eller at skautravere har tatt seg en kopp ved vannkanten.

Videre går stien over noen flotte flaberg, med Tverråsen rett imot.

Opp Sommerjuvet

Ved bekken i bunnen av Sommerjuvet fortsetter stien opp Tverråsen. Her går du i frodig gammelskog med store grantrær, der moderne skogbruk aldri har nådd fram. Etter hvert dreier stien nordøstover fram til Skimtvann. På varme sommerdager frister det med en dukkert før kursen settes brått sørover.

Ned Skimtheia

Fra Skimtvann følger du den blåmerkede stien til DNT Drammen og Omegn sørover Skimtheia. De første kilometerne er dette også traseen til Topp 7-turen.

De verste myrstrekningene og sølehullene ble kloppet på dugnad forsommeren 2026, i et samarbeid mellom Drammensmarkas venner, DNT Drammen og Omegn og terrengsyklistene i NOTS. Derfor er det fint å gå her, særlig på det første strekket.

Vardene ved Pintleiken

Nærmere Pintleiken tar Topp 7-turen av mot venstre, men du følger blåmerkingen videre ned. Like før nedstigningen fra Tverråsen står det to forseggjorte varder, én på hver side av stien.

Vardene er reist over 20–30 år av en skautraverfamilie, etter regelen én stein per deltaker per tur. Det ligger ikke stein i nærheten, så steinene måtte bæres opp fra bunnen av bakken. Etter hvert begynte eieren av den nærmeste hytta å legge fram stein til vardebyggerne.

«5-minutter'n» hjem

Ved den gamle skitraseen til Thorleif Haugs Minneløp går du rett over og tar stien som ender ved brua over Myreseterbekken. Er du tørst, kan kilden like før brua anbefales: På venstre side av stien kommer det vann ut av et lite rør, så kaldt at du nesten får vondt i hodet av å drikke det.

Siste strekket er «5-minutter'n» bort til Landfallhytta. Det tar nok litt mer enn fem minutter, men langt er det ikke. Landfallhytta holder åpent for servering lørdag og søndag, og er badevannet i Landfalltjern tålelig varmt, kan turen avsluttes med et bad.

Tekst og foto: Tom Helgesen. Turforslaget sto på trykk i Hyttenytt nr. 2 – 2026.

Fra arkivet · Natur

Blomstene i marka

Hyttenytt nr. 2 – 2026
Blåveis ved MyresetervolleneLiljekonvall i blomst i BuståsenRome i blomstRøsslyng i blomst på rabbene ved KampenhaugNeslesommerfugl på hestehov under KampenhaugFagerklokke

Kort fortalt

Berggrunn
Mest drammensgranitt, som gir næringsfattig jord
Frodigst
Eiksetra-området, nord for Landfallhytta og rundt Myresetervollene
Tidligst notert
Blåveis og hestehov i blomst 28. februar 2008
Uønsket
Lupiner og kanadagullris. Napp dem opp og kast dem i restavfallet

Drammensmarka har variert geologi, og da blir floraen variert også. Det meste av marka er drammensgranitt med lyng og myr, men der berggrunnen er rikere, vokser blåveis, liljekonvall og orkideer.

De største arealene i Drammensmarka er drammensgranitt. Det gir næringsfattig jordsmonn, men flotte turområder og fristende badevann — som traktene rundt Myrdammen, Tverken, Goliaten, Tverråsen, Skimtheia og Storsteinsfjell. Geologien er grunnen til at du finner mange flere blomsterslag langs turveien over Landfallbrenna enn langs Tverkenveien.

Lyng og vakre myrer

I granittbeltet er det ikke frodig, men du finner flere arter likevel. Lyngen trives: hvitlyng, blåbærlyng og røsslyng. Ved den gamle traseen på Kamstrupløypa, en drøy kilometer før Marivann, vokser til og med den forholdsvis sjeldne klokkelyngen.

Hvitlyngen blomstrer på forsommeren og røsslyngen på ettersommeren. Gule eller hvite nøkkeroser i et bortgjemt skogsvann er en fryd for øyet, og det samme er fattigmyrer fulle av rosa tranebærblomster eller knallgul rome. Om våren er gjøksyre og maigull tidlig ute i de samme traktene, helst der det er litt skygge og fuktighet.

Frodigere jordsmonn

Sedimentære bergarter som kalkstein, leirskifer og sandstein gir langt frodigere jord. Slike felt finnes særlig i Eiksetra-området, nord for Landfallhytta og rundt Myresetervollene, og i noen mindre felt sør for Landfalltjern og vest for Blåsteinsbakkene.

Her kan du finne mer kravstore blomster som blåveis, liljekonvall og orkideene skogmarihånd, brudespore og nattfiol. Hvitveis, stemorsblomst, fuglevikke, gjerdevikke, tiriltunge, storblåfjær, blodstorkenebb, skogstorkenebb, rød jonsokblom, blåklokke og fagerklokke trives heller ikke på ren granitt. Hanekam vokser i traktorveien over Landfallbrenna, like før Myrdammen.

Bragernesåsen

Øst for Blåsteinsbakkene er det de vulkanske bergartene rombeporfyr og basalt som dominerer. De gir ikke helt samme frodighet som kalkstein og leirskifer, men det er ikke langt unna. Selv den svært sjeldne og fredede orkideen rød skogfrue har funnet fotfeste her, med ett blomstrende eksemplar.

Marianøkleblom er sjelden i Drammensmarka, men oppe ved Wig-wam, vest for Stronghytta, finnes det noen blomstrende eksemplarer.

Rødflangre langs Landfalltjernveien

Litt ut i juni blomstrer orkideen rødflangre i veikanten langs Landfalltjernveien, særlig på toppen av bakkene før parkeringsplassen ved Ledningene. Egentlig skulle den ikke vokst her. En tidligere skogsjef, som også var ivrig amatørbotaniker, mente at frøene hadde fulgt med sanden som ble brukt til å strø de bratte bakkene om vinteren. Sanden kom gjerne fra daværende Nedre Eiker, der rødflangre er langt vanligere.

Våren kommer tidligere

Artikkelforfatteren har i over 20 år skrevet ned når plantene blomstrer for første gang. Notatene viser at blomstene i Drammensmarka er langt tidligere ute enn for 30–40 år siden.

De tidligste funnene er blåveis i svingen i lysløypa nedenfor Landfallhytta 28. februar 2008, og hestehov i veigrøfta nederst i Landfalltjernveien samme dag. Liljekonvall blomstrer vanligvis rundt 17. mai på gunstige voksesteder, men i 2025 dukket den opp i Buståsen 30. april.

Fremmede arter: napp dem opp

Flere svartelistede arter er i ferd med å innta Drammensmarka. Det gjelder særlig lupiner og kanadagullris, som på sikt kan kvele den opprinnelige floraen. Her kan hytteeiere og andre skautravere gjøre en forskjell: Napp plantene opp og få dem vekk.

Små mengder kan kastes i restavfallet. Store mengder leveres til gjenvinningsstasjonene i Lerpeveien (Lindum) eller på Mile, som tar imot slike planter.

Tekst og foto: Tom Helgesen. Saken bygger på «Floraen i farger i marka» i Hyttenytt nr. 2 – 2026.

Fra arkivet · Turforslag

Goliaten, Lommetjern og Kjøsterudsetra

Hyttenytt nr. 2 – 2024
Lommetjern en høstdagKjøsterudsetra med vollene om sommerenKjøsterudsetra i høstsol

Turen kort fortalt

Start og slutt
Tverken
Lengde
Rundt 6 km fra Tverken. Fra Landfalltjern kommer rundt 6 km i tillegg, tur-retur
Tid
2–3 timer med pauser
Høyde
Høyeste punkt ca. 470 moh. Parkeringsplassen ved Landfalltjern ligger rundt 320 moh.
Underveis
Goliathytta, Tverråsvann, Lommetjern, Kjøsterudsetra, Blåsenborg og Skinka

En rundtur fra Tverken om Goliaten, Tverråsvann, Lommetjern, Kjøsterudsetra og Skinka. Traseen har nesten ikke høydeforskjeller, og går gjennom noe av det vakreste og mest uberørte Drammensmarka har å by på.

Tverråsens markante profil ruver over deg på vei innover. Du passerer fine bade- og fiskevann, går i åpen furuskog og kommer til små perler som Lommetjern og Kjøsterudsetra.

Goliaten og Goliathytta

Fra Tverken følger du Bolstadveien nedover noen hundre meter, før du tar til høyre og følger skiløypetraseen mot Goliaten. Snart er du inne på den velbrukte stien som går rett forbi veggen på Goliathytta, en av de aller eldste hyttene i Drammensmarka. Den ligger på en liten høyde på østsiden av vannet, snaue to kilometer nordvest for Tverken.

Historien starter på slutten av 1800-tallet, da skogen tilhørte bønder på Åssiden i daværende Lier kommune. Festeavgiften var 12 kroner i året. Den nyoppførte hytta brant ned det første året, men en ny sto på plass i 1899. I 1926 ble Goliathytta kjøpt av vennegjengen «De Otte», som avtalte at kommunen skulle overta når de ikke lenger kunne bruke den. Det skjedde i 1979.

Etter det leide Drammens Sportsfiskere hytta i mange år. Søndag 22. september 2013 åpnet turistforeningen den som ubetjent turisthytte, etter restaurering. Foreningen har en langsiktig leieavtale med Drammen kommune, og medlemmer kan forhåndsbestille overnatting. Det er også fint å komme hit på dagstur, og badeplasser er det mange av rundt vannet.

Tverråsvann og Lommetjern

Stien runder nordenden av Goliaten, og etter et kort og litt kronglete stykke vest for Tverråsvann kommer du inn på en fin sti ved utløpet av vannet. Her dreier du sørover mot Lommetjern. Pass på at du ikke følger den forholdsvis tydelige stien opp til hytta Tiuren, eller hovedstien sørvestover mot Stormyrputten.

I åpen og fin furuskog går det nesten av seg selv ned mot Lommetjern, et sjarmerende lite villmarksvann. Like før vannet kommer du inn på turistforeningens blåmerkede sti.

Kjøsterudsetra

Like før bakkene ned mot Kjøsterudsetra står et minne fra den tiden hesten var arbeidskraften i skogen: en rusten jerninnretning som skal ha vært brukt til lunning av tømmer. Litt bortgjemt blant store graner kommer setra fram i en liten lysning. Det er en egen ro over de velstelte vollene, der bare suset i trærne høres.

Navnet går igjen i Kjøsterudgårdene og Kjøsterudjuvet på Åssiden. «Liers historie», bind 1, forteller at setra lå et par timers vei fra bygda, og at den fulgte med da halvparten av Østre Kjøsterud ble lagt under Berskog i 1778.

Den siste som bodde på Kjøsterudsetra skal ha vært en mann født i 1821 på plassen Lurtopp under gården Landfall. Han levde av å fange storfugl og fisk, og hadde visstnok Goliaten, Tverråsvann og Tjuvtjern stort sett for seg selv. Når ørreten gikk opp i bekkene, la han ut kavler som vannet rant gjennom, mens fisken ble liggende igjen oppå. Det ville ikke vært lov i dag, men dette var på 1800-tallet.

Blåsenborg og Skinka

Turen fortsetter langs den blåmerkede stien mot Tverken. Etter en snau kilometer krysser du Whiskybekken, som egentlig heter Tjuvtjernbekken, og Bolstadveien. Etter en liten kneik er du oppe ved hytta Blåsenborg.

Her forlater du blåmerkingen og følger stien rett nordover forbi Skinka, der det også går an å bade. Da er Tverken bare et par steinkast unna.

Tekst og foto: Tom Helgesen. Turforslaget sto på trykk i Hyttenytt nr. 2 – 2024. Kilde: «Drammensmarka fra A til Å» (drammensmarkasvenner.no).

Fra arkivet · Turforslag

Storsteinsfjell — panoramautsikt i marka

Hyttenytt nr. 2 – 2023
Steinkjerringa på Storsteinsfjell

Turen kort fortalt

Start og slutt
Parkeringsplassen på Undersrud i Lier
Lengde
Rundt 9 km
Tid
3–4 timer
Høydeforskjell
Fra rundt 370 moh. ved Undersrud til 540 moh. ved Varden
Underveis
Nedre og Øvre Svarttjern, Varden og Utsikten

Fra parkeringsplassen på Undersrud i Lier går en rundløype om Nedre og Øvre Svarttjern til varden på Storsteinsfjell, 540 meter over havet. Panoramautsikten er lønn for strevet.

Mange kjenner Steinkjerringa ved Tverkenveien. Færre har sett navnesøstera på Storsteinsfjell. Hun ble bygd rundt 1960 av en hytteeier på fjellet, og står fremdeles fjellstøtt.

Gjennom eventyrskogen

Fra parkeringsplassen følger du turistforeningens blåmerking nordover på traktorvei, og deretter bratt nordvestover forbi en kolle på snaue 300 moh. Langs sti og traktorveier går ruta langsetter åsen og møter en ny traktorvei like vest for Eriksrudtjern.

Med mosegrodde kampesteiner, bratte stup og gammel granskog føles det som å gå i eventyrskogen. Etter en drøy kilometer dukker villmarksvannet Nedre Svarttjern opp, med store steinblokker ute i vannet og tette granlier bak. Navnet har det fått med rette. Få steder virker vannet svartere enn her.

Opp bergveggen

Den blåmerkede løypa tar nå vestover og opp mot den bratte bergveggen på Storsteinsfjell. Nedenfra ser det helt uframkommelig ut, men stien slynger seg oppover på berghyllene, og etter flere «etasjer» står du ved Øvre Svarttjern. Det er ikke fullt så svart som navnebroren, og har idylliske rasteplasser ved vannkanten.

Herfra er det bare lett stigning før steinvarden på Storsteinsfjell, 540 moh., titter fram.

Skiltet allerede i 1889

Høydeplatået har vært et populært turmål i over hundre år, både for drammensere og liunger. Drammens og Oplands Turistforening, dagens DNT Drammen og Omegn, ble stiftet i 1888. Allerede året etter satte foreningen opp seks «stumme» veivisere på stien fra Årkvisla til Storsteinsfjell, for 29 kroner og 40 øre.

I 1893 meddelte styret at innsatsen kommende sommer «væsentligt» ville bli rettet mot «at drage turisters opmærksomhed hen paa det interessante høideplateau mellom Lier, Eker og Modum».

Utsikten

I turistforeningens første årbok, fra 1921, lovprises stedet i artikkelen «En dag i Drammens Nordmark»: «Her aapner sig et praktfullt panorama. Det er et utsyn av en ganske overordentlig, betagende skjønhet. Mange setter den over den berømte ‹Kongens utsikt› ved Krokkleven.» Derfra kunne man se Lierbygda «som et gigantisk landkart», Holmestrandsfjorden, Drammensfjorden, Kristianiafjorden og litt av Holsfjorden.

Utsikten er ikke dårligere i dag. Best er den fra punktet som kalles Utsikten, noen hundre meter sørøst for selve Varden.

Ned igjen — og om vinteren

Hjemveien følger den blåmerkede stien sørover, øst for Eikdamjuvet. Skogsbil- og traktorveier krysser og går parallelt med stien noen steder, men merkingen er grei å følge ned til Undersrud. Like før Undersrud tar en annen blåmerket løype av mot Årkvisla, via den gamle boplassen Eikbråtan.

Storsteinsfjell er også et populært turmål om vinteren. Da kan du følge preparert skiløype fra Eiksetra i Lier eller via Tverken, og komme inn på Storsteinsfjellrunden, som går innom både Varden og Utsikten.

Tekst og foto: Tom Helgesen. Turforslaget sto på trykk i Hyttenytt nr. 2 – 2023, og bygger på boka «Til topps – med og uten Drillo» (2022).

Fra arkivet · Benker og rasteplasser

Benkene i marka

Hyttenytt nr. 1 – 2016
Benken på Furumotomta i skogenBenken på Furumotomta, sett fra stienSnorklipping ved den nye benken 27. juni 2026Furumotomta med den nye benken

Kort fortalt

Antall benker
Fire, kjøpt før 2016
Laget av
Åssiden videregående skole
Betalt med
Grasrotandelen fra Norsk Tipping — kr 7 282 av kr 15 668 mottatt
Plassering
Myrdammen, Tverråsutsikten, Klemmehøgda og Furumotomta

Den nye benken på Furumotomta er ikke foreningens første. Allerede i 2016 hadde vi fire sittebenker ute i marka — kortreist laget, betalt med Grasrotandelen og flyttet dit utsikten er best.

Foreningen kjøpte og satte ut fire sittebenker i marka. To ble stående ved demningskanten på Myrdammen. De to andre ble plassert midlertidig på foreningens egen tomt ved Myrstua, i krysset mellom grusveien til Tverken og stien ned til Myrdammen — tomta vi i dag kaller Furumotomta.

Kortreist og betalt av spillere

Benkene ble laget ved Åssiden videregående skole. De ble betalt med Grasrotandelen: av de 15 668 kronene foreningen hadde fått fra Norsk Tipping, gikk 7 282 kroner til de fire benkene.

Grasrotandelen er fortsatt en av foreningens faste inntekter. Spiller du hos Norsk Tipping, kan du velge Drammensmarka Hytteeierforening som grasrotmottaker med organisasjonsnummer 893 359 982.

Til Tverråsutsikten og Klemmehøgda

Vinteren 2016 bestemte styret seg for å gi de to benkene ved Myrstua en fast plass. Den ene ble flyttet til Tverråsutsikten, den andre til Klemmehøgda — to utsiktspunkter der det er godt å sitte med matpakka, sommer som vinter.

Benkene er tunge og uhåndterlige, så kommunen hjalp til med flyttingen.

Ti år senere

I 2025 vedtok årsmøtet å sette opp ny benk på Furumotomta, og Drammen kommune bistod med transport og montering. Benken kom på plass i mai 2026 og ble åpnet med snorklipping på midtsommervandringen 27. juni. Et navneskilt viser at den er finansiert av foreningen.

Oppfordringen fra 2016 gjelder fortsatt: Vet du om et sted i marka som fortjener en benk, si fra til styret på post@dmhf.no.

Saken bygger på «Sittebenkene i Drammensmarka» og lederen i Hyttenytt nr. 1 – 2016.

Fra arkivet · Turforslag

Under Tverråsen

Hyttenytt nr. 2 – 2015
Grotta — en heller under Tverråsen med navnet malt på bergetHeller med bordvegg bygget inn under en blokkInnunder helleren, med presenning på bakkenHytta Klonken vest for VinterjuvetTrollbo — steinmuren og inngangen under berget, med «God save the Queen» malt overKart over hellere og hytter under Tverråsen

Turen kort fortalt

Start og slutt
Steinkjerringa ved grusveien mot Tverken
Gangtid
1,5–2 timer — regn tre timer med rast
Underlag
Sti hele veien, men noen myrer. Ta på godt fottøy
Underveis
Vesle-Per, Grotta, Kaffedammen, Tverråsjuvet, Goliaten og Trollbo

Tverråsen er en forkastning i fjellgrunnen. Blokkene og det uveisomme terrenget gir et urskogpreg innunder åsen, og her ligger åpninger, huler og hellere du kan gå inn i. Turen følger sti hele veien.

Det er samme type fjell — drammensgranitt — både oppe på og nedenfor åsen, men blokkene og det uveisomme terrenget gjør at det ser ut som urskog innunder åsen. Her finnes åpninger, huler og hellere som kan besøkes. Hyttene i området er beskjedne og fine.

Steinkjerringa

Turen starter ved Steinkjerringa, som de fleste som bruker grusveien mot Tverken kjenner godt. Et av styrets medlemmer har gått i disse traktene siden 1960-tallet, og forteller at kjerringa av stein en gang midt på sekstitallet ble «dekapitert» — hodet og armene lå nede på bakken.

En gjeng speidere fra Øren bygde henne opp igjen under en huletur, men noen steinheller var skadet. Derfor er hun et hode kortere enn før.

Vesle-Per og Grotta

Fra Steinkjerringa går stien til Vesle-Per, en heller omtrent et kvarters gange unna, helt innunder det bratteste på Tverråsen. Stedet har vært brukt til overnatting i mange år.

Ti minutter videre gjennom urskogen ligger Grotta — en fin heller, god å overnatte i eller ta rasten under tak når det regner. Ved Grotta ligger også to mindre hytter.

Kaffedammen

Kaffedammen er neste stopp. Bare navnet er fint, og trolig er det fargen på vannet det beskriver. Hytta ved dammen er en hyggelig plass.

Tverråsjuvet og Goliaten

Tverråsjuvet er to ferdselsårer: Sommerjuvet og Vinterjuvet, med sti på tvers av begge. Stien vest for Vinterjuvet er utydelig og litt krevende fram til Goliaten.

Underveis passerer du Klonken og et par andre hytter som gjemmer seg utenfor allfarvei, før turen går ned til «Det døde hav». Kartet sier at vannet er én meter dypt. Det stemmer ikke — her har det blitt svømt uten å nå bunnen.

Trollbo og hjemturen

Fra Goliaten kan du forlenge turen til Trollbo, en hule sør for Tverråsvannet som også brukes til overnatting. Tilbaketuren over Blåsenborg til Steinkjerringa tar omtrent en halvtime.

Samlet gangtid er mellom 1,5 og 2 timer. Med rast og forsiktige titter på hytter underveis bør du regne tre timer fra start til du er tilbake ved Steinkjerringa.

Tekst: Helge Moen. Turforslaget sto på trykk i Hyttenytt nr. 2 – 2015.

Om bladet

Medlemsbladet i postkassen.

Hyttenytt er medlemsbladet til Drammensmarka Hytteeierforening. Det kommer ut to ganger i året og sendes i posten til alle medlemmene.

Har du bilder, historier eller et innlegg fra marka? Send det til post@dmhf.no.